søndag 20. juni 2010

Lille persille i hagen står

Lysegrønn kjole og krusete hår.

Pinglete gressløk

Gressløken er fremdeles temmelig pinglete.

Koriander klar til å spises?

Korianderen ser ut som koriander. Det betyr vel at vi kan begynne å spise den?

Kamille med bittesmå knopper

Kamillen vokser fint. Den har noen bittesmå knopper også.

Kornblomsttrengsel

Kornblomstene ble aldri tynnet. Det blir spennende å se om det kommer noen blomster når de står så tett.

Her er pionvalmuene!

Og ikke i krukken ved siden av, for der er det bare en eneste ugressplante, siden jeg lukte vekk alle forglemmegeiene, siden de ikke lignet på de pionvalmuespirene som jeg trodde skulle være i den krukken.

Forvirring i forglemmegeipotten

Det har skjedd en forbytting av de to midterste pottene på terrassen! Jeg har forvekslet forglemmegeipotten med pionvalmuepotten. Så denne potten, som jeg har trodd inneholdt én pionvalmuespire, er faktisk forglemmegeipotten. Men dette er ikke en forglemmegei, tror jeg. Det er nok et eller annet slags ugress. Jeg lar den være litt til, så ser jeg kanskje hva den blir til.

Sommermargerittene

De ser forsåvidt ganske lovende ut. Kanskje det kommer noen knopper snart?

Pionvalmue i yoghurtbeger

Disse bør få komme ut snart. De trenger nok mer sol for å vokse.

Prydløvemunn

Disse bør nok plantes ut snart. Men først må jeg enten bli kvitt mye mer av ugresset der de skal stå, eller de må bli større slik at jeg ser forskjell på dem og ugresset.

Løk, seks uker etter såing

Nå har jeg endelig fått plantet løken ut, men den ser altså omtrent sånn ut. Ikke så imponerende. Men gresset smaker godt!

Blomstrende busker

Buskene som vokser utenfor huset, står i full blomst.

Sukkererter

Nå husker jeg ikke hvor lenge det er siden disse ble sådd. Tre uker, kanskje? De er ganske små foreløpig, men jeg bør nok lage noe de kan støtte seg på snart.

Kortvokste bønneplanter

De bønnene som har blitt plantet langs gjerdet, ser ut til å vokse langsommere enn "de rare bønnene". Jeg er usikker på om dette er Purple Queen eller Merveille de Piemont.

Markblomster

Løvetannsesongen er over, og disse fine små markblomstene står tett i tett.

Salat, fire uker etter såing

De er ganske små, men veldig gode, i følge fireåringen som har smakt på dem.

Gulrøtter, fire eller fem uker etter såing

De ser ganske stakkarslige ut. Jeg er ikke overbevist om at vi får noen gulrøtter i år.

Reddiker, fire uker etter såing

Her tror jeg vi snart kan smake! De står nok også litt tett, slik at det kan være lurt å ta opp en her og der.

Spinat, fire uker etter såing

Jeg hadde nok forventet at disse skulle ha blitt en del større.

Persille, fire uker etter såing

Denne persillen har ikke vokst på langt nær så mye som den på terrassen.

Amerikansk salatblanding, fire uker etter såing

Ruccola, fire uker etter såing

De rare bønnene klatrer også!

Det viser seg at vi har misforstått "de rare bønnene" til Hr. Grønnskolling. Vi lagde en slags taustige til dem, hvor vi tenkte at vi skulle knytte dem fast til trinnene etter hvert som de vokste oppover - men så viser det seg at den foretrekker å slynge seg rundt pinnene som trinnene er festet til.

Ivrig klatrer

Den mystiske klatreplanten (nåvel, den er ikke egentlig mystisk, vi vet bare ikke hva den heter) har nå snart klatret helt til topps i stativet sitt. Den ser ut som den gjerne skulle dekket hele huset med det grønne teppet sitt.

Rosa prakt

Den blomstrende lupinen viste seg å være rosa! Den er helt praktfull - jeg skulle gjerne hatt lupiner rundt hele huset, men er redd det ville være vanskelig å hindre dem i å spre seg.

Biedøden har ikke kommet hit til Bjølsen. Her kan de kose seg.

Snart klare til å spises?

Noen av jordbærblomstrene har blomstret av, og nå håper vi snart vi får smake på noen deilige små bær.

Solsikker med bitemerker

Solsikkene vokser jevnt og trutt. Dessverre er det noen som har spist på dem.

Selvproduserte ringblomster

Det har kommet noen ringblomster av frøene vi plukket av ringblomstene i fjor, og sådde i år. Det vil si blomster har vi ikke sett noe til ennå. Bare ringblader. Og masse ugress.

Blått i blått

Her står forglemmegeien blått i blått.

Enslig påskelilje blant avblomstrede tulipaner

Én eneste påskelilje står igjen og blomstrer. Nå som tuplipanene har blomstret av, kan vi snart grave opp løkene og forsøke å fjerne de fæle thujaene. Det  høres ut som en kjemepjobb. Vi skulle nok gjort det for noen år siden, da thujaene ikke hadde blitt så store enda. Men da var de selvfølgelig heller fullt  ikke så stygge.

Den siste tulipan

Det er bare én tulipan igjen nå, alle de andre har blomstret av. Og den som står igjen, var den fineste av alle sammen.

Rhododendron i full blomst

lørdag 19. juni 2010

Epletreet

Det har blitt mye frodigere, og kanskje litt større også. Damen på hagesenteret sa at vi burde henge steiner på grenene for å få dem til å vokse litt mer vannrett. Det er kanskje på tide å gjøre dette snart. I dag fant vi forresten massevis av bladlus på den aller øverste kvisten. Vi knep av de angrepne bladene og håper det er nok til å forhindre at treet blir mer maltraktert.

Ikke akkurat en blomstrende suksess

De har vokst litt, men er nok ikke noen blomstrende suksess akkurat. Noen av bladene har blitt litt gule. Men hvis de visner, skal de være fin gjødsel, og de beriker også jorden med nitrogen, så da kan det hende at noen andre kan blomstre i pottene til neste sommer.

Potetmirakel!

Utrolig nok ser det ut til at potetene spirer. Jeg aner ikke hvordan potetspirer ser ut, men siden disse ser ut til å vokse omtrent der hvor potetene er plassert, tipper jeg at de ser ut sånn som de seks små grønne bladklyngene som nå titter opp i potetåkeren min. Jeg må dekke til noen av potetene bedre, og ta bilder av miraklet!

onsdag 16. juni 2010

Tomme batterier

Jeg har tatt fine (forhåpentlig) bilder av alle plantene, som jeg skulle legge ut nå. Dessverre tømte den fotoseansen batteriene fullstendig for energi. De må lades før jeg kan legge ut noen bilder.

Jeg må faktisk lades selv også, for de siste dagenes travelhet har tappet meg så å si tom. Kommer plutselig tilbake!

søndag 6. juni 2010

En lupinknopp

Denne lovende lupinknoppen viste seg sist helg.

Amerikansk salatblanding, ni dager etter såing

Slik så den amerikanske salatblandingen ut ni dager etter såing.

Sukkererter, ni dager etter såing

Slik så sukkerertene ut den 30. mai, ni dager etter såing.

Salat, to uker etter såing

Slik så salaten ut for en uke siden, to uker etter såing.

Forglemmegei i knopp - eller noe annet?

Sist helg begynte forglemmegeien å få knopper. I følge mamma er det imidlertid ikke forglemmegei, men et ugress. Jeg må finne frøposen og sammenligne med bildet. Kanskje jeg har lukt vekk forglemmegeien og dyrket frem ugresset?

Lupiner i potte

Noen av de små selvsådde lupinene som jeg tok vekk fra lupinbedet, har fått plass i de to pottene som har vært brukt som lekesuppegryter. Kanskje det kommer blomster i pottene?

Rhododendronen kommer seg

Forrige helg begynte den å få knopper.

Lilla dronning og mirakelet fra Piemont

Flere av de rare bønnene til Hr. Grønnskolling fikk komme ut forrige helg. Langs gjerdet var det plass, pluss at de kan knyttes fast etterhvert som de blir høye og trenger støtte. De heter Purple Queen og Merveille de Piemont, men jeg vet ikke hvilken som er hvilken.

Fluemunn

Da vi var ute og lette etter epletrær og settepoteter, kom vi over denne morsomme krabaten:

Venus fly trap heter den på engelsk. På norsk har den visst ikke noe annet navn enn det latinske Dionaea Muscipula. Hr. Grønnskolling, som hadde erfaring med slike fra før, ettersom de var en dille (som jeg gikk glipp av) på 80-tallet, demonstrerte ved å stikke en nøkkel mellom tennene på den - og den lukket seg med en gang, ganske fort! Det er det rareste jeg har sett på lenge.

Vi kjøpte to, som nå står på terrassen, siden de helst skal ha fire timer direkte sollys per dag. Foreløpig har jeg ikke sett at de har fanget en eneste flue, selv om fluene er  nysgjerrige på dem og gjerne går inn i gapet deres. De er sikkert beregnet på å stå i en sump hvor det vrimler av insekter av passe størrelse, slik at de ikke er vant til å måtte være supereffektive fluefangere for å stille sulten.

Jeg spurte fireåringen om han hadde et forslag til navn til den, og han foreslo Fluemunn.

Pottiser!

Jeg kommer til å bli ganske forbløffet hvis det faktisk kommer noen poteter her. Det er i hvert fall verdt et forsøk! Forrige helg gikk vi til innkjøp av 20 settepoteter: ti Asterix og ti Pimpernell. En av dem vokser fortere enn den andre, og jeg husker ikke hvilken. Det er nettopp for at jeg ikke skulle glemme sånne ting, at jeg lager denne bloggen, men nå tok det altså altfor lang tid før jeg fikk skrevet inn denne potetnyheten, og derfor har jeg glemt noen av de tingene som jeg ville huske.

Jeg brukte en metode som jeg lærte av hageforumet:
Potetene legges rett på bakken med 30 centimeter mellomrom.

De dekkes med våte aviser, og man lager et hull over hver potet, slik at potetgresset har et sted å komme opp. Etterpå kan man dekke til med et lag gressklipp, men siden vi ikke har noen plen, har vi heller ikke gressklipp, så jeg la et lag jord over istedet.

Dermed har jeg en potetåker. Den ligger i det aller minst solfylte hjørnet av den lille uteplassen vår, og har stort sett veldig skral jord som i stor grad består av sand som er sølt ut av sandkassen, gamle blader og rusk og rask. Men potetplanter skal være fine jordforbedrere, så hvis det kommer potetplanter her, blir det bedre til neste år. Hvis det kommer potetplanter. Noe jeg som sagt tviler på.

Legg merke til mursteinen - den plasserte jeg der for å markere skillet mellom Asterix og Pimpernell. Asterix på den ene siden og Pimpernell på den andre. Hvis jeg bare kunne huske hva som er hvor.

lørdag 5. juni 2010

Discovery

Forrige helg gikk vi til innkjøp av et epletre! Rhododendronen som vi flyttet i høst, etterlot seg en jordfirkant som har stått og ventet på at vi skulle få tak i en passende vekst som kunne bo der. Og nå fant vi endelig et hagesenter som hadde epletrær! Siden damen på hagesenteret anbefalte et Discovery-epletre, og katalogen beskrev det som et lite, slankt tre med kjempegode epler (vi har ikke plass til et kjempestort, tykt tre), kjøpte vi et Discovery-tre.

 Før: Epletreet står og venter tålmodig, mens Hr. Grønnskolling forbereder plantingen og Fru Grønnskolling dokumenterer alt som skjer.
.
 
Litt senere: Hr. Grønnskolling siler ut grus og stein ved hjelp av en jordsil som han har laget av et stykke hønsenetting som er brettet dobbelt. Lurt!

 Etter: Nå er det bare å vente og se om det kommer noen epler snart!