søndag 20. juni 2010
Kornblomsttrengsel
Kornblomstene ble aldri tynnet. Det blir spennende å se om det kommer noen blomster når de står så tett.
Her er pionvalmuene!
Og ikke i krukken ved siden av, for der er det bare en eneste ugressplante, siden jeg lukte vekk alle forglemmegeiene, siden de ikke lignet på de pionvalmuespirene som jeg trodde skulle være i den krukken.
Forvirring i forglemmegeipotten
Det har skjedd en forbytting av de to midterste pottene på terrassen! Jeg har forvekslet forglemmegeipotten med pionvalmuepotten. Så denne potten, som jeg har trodd inneholdt én pionvalmuespire, er faktisk forglemmegeipotten. Men dette er ikke en forglemmegei, tror jeg. Det er nok et eller annet slags ugress. Jeg lar den være litt til, så ser jeg kanskje hva den blir til.
Prydløvemunn
Disse bør nok plantes ut snart. Men først må jeg enten bli kvitt mye mer av ugresset der de skal stå, eller de må bli større slik at jeg ser forskjell på dem og ugresset.
Løk, seks uker etter såing
Nå har jeg endelig fått plantet løken ut, men den ser altså omtrent sånn ut. Ikke så imponerende. Men gresset smaker godt!
Sukkererter
Nå husker jeg ikke hvor lenge det er siden disse ble sådd. Tre uker, kanskje? De er ganske små foreløpig, men jeg bør nok lage noe de kan støtte seg på snart.
Kortvokste bønneplanter
De bønnene som har blitt plantet langs gjerdet, ser ut til å vokse langsommere enn "de rare bønnene". Jeg er usikker på om dette er Purple Queen eller Merveille de Piemont.
Reddiker, fire uker etter såing
Her tror jeg vi snart kan smake! De står nok også litt tett, slik at det kan være lurt å ta opp en her og der.
De rare bønnene klatrer også!
Det viser seg at vi har misforstått "de rare bønnene" til Hr. Grønnskolling. Vi lagde en slags taustige til dem, hvor vi tenkte at vi skulle knytte dem fast til trinnene etter hvert som de vokste oppover - men så viser det seg at den foretrekker å slynge seg rundt pinnene som trinnene er festet til.
Ivrig klatrer
Den mystiske klatreplanten (nåvel, den er ikke egentlig mystisk, vi vet bare ikke hva den heter) har nå snart klatret helt til topps i stativet sitt. Den ser ut som den gjerne skulle dekket hele huset med det grønne teppet sitt.
Rosa prakt
Den blomstrende lupinen viste seg å være rosa! Den er helt praktfull - jeg skulle gjerne hatt lupiner rundt hele huset, men er redd det ville være vanskelig å hindre dem i å spre seg.
Biedøden har ikke kommet hit til Bjølsen. Her kan de kose seg.
Biedøden har ikke kommet hit til Bjølsen. Her kan de kose seg.
Snart klare til å spises?
Noen av jordbærblomstrene har blomstret av, og nå håper vi snart vi får smake på noen deilige små bær.
Selvproduserte ringblomster
Det har kommet noen ringblomster av frøene vi plukket av ringblomstene i fjor, og sådde i år. Det vil si blomster har vi ikke sett noe til ennå. Bare ringblader. Og masse ugress.
Enslig påskelilje blant avblomstrede tulipaner
Én eneste påskelilje står igjen og blomstrer. Nå som tuplipanene har blomstret av, kan vi snart grave opp løkene og forsøke å fjerne de fæle thujaene. Det høres ut som en kjemepjobb. Vi skulle nok gjort det for noen år siden, da thujaene ikke hadde blitt så store enda. Men da var de selvfølgelig heller fullt ikke så stygge.
Den siste tulipan
Det er bare én tulipan igjen nå, alle de andre har blomstret av. Og den som står igjen, var den fineste av alle sammen.
lørdag 19. juni 2010
Epletreet
Det har blitt mye frodigere, og kanskje litt større også. Damen på hagesenteret sa at vi burde henge steiner på grenene for å få dem til å vokse litt mer vannrett. Det er kanskje på tide å gjøre dette snart. I dag fant vi forresten massevis av bladlus på den aller øverste kvisten. Vi knep av de angrepne bladene og håper det er nok til å forhindre at treet blir mer maltraktert.
Ikke akkurat en blomstrende suksess
De har vokst litt, men er nok ikke noen blomstrende suksess akkurat. Noen av bladene har blitt litt gule. Men hvis de visner, skal de være fin gjødsel, og de beriker også jorden med nitrogen, så da kan det hende at noen andre kan blomstre i pottene til neste sommer.
Potetmirakel!
Utrolig nok ser det ut til at potetene spirer. Jeg aner ikke hvordan potetspirer ser ut, men siden disse ser ut til å vokse omtrent der hvor potetene er plassert, tipper jeg at de ser ut sånn som de seks små grønne bladklyngene som nå titter opp i potetåkeren min. Jeg må dekke til noen av potetene bedre, og ta bilder av miraklet!
onsdag 16. juni 2010
Tomme batterier
Jeg har tatt fine (forhåpentlig) bilder av alle plantene, som jeg skulle legge ut nå. Dessverre tømte den fotoseansen batteriene fullstendig for energi. De må lades før jeg kan legge ut noen bilder.
Jeg må faktisk lades selv også, for de siste dagenes travelhet har tappet meg så å si tom. Kommer plutselig tilbake!
Jeg må faktisk lades selv også, for de siste dagenes travelhet har tappet meg så å si tom. Kommer plutselig tilbake!
søndag 6. juni 2010
Forglemmegei i knopp - eller noe annet?
Sist helg begynte forglemmegeien å få knopper. I følge mamma er det imidlertid ikke forglemmegei, men et ugress. Jeg må finne frøposen og sammenligne med bildet. Kanskje jeg har lukt vekk forglemmegeien og dyrket frem ugresset?
Lupiner i potte
Noen av de små selvsådde lupinene som jeg tok vekk fra lupinbedet, har fått plass i de to pottene som har vært brukt som lekesuppegryter. Kanskje det kommer blomster i pottene?
Lilla dronning og mirakelet fra Piemont
Flere av de rare bønnene til Hr. Grønnskolling fikk komme ut forrige helg. Langs gjerdet var det plass, pluss at de kan knyttes fast etterhvert som de blir høye og trenger støtte. De heter Purple Queen og Merveille de Piemont, men jeg vet ikke hvilken som er hvilken.
Etiketter:
bønner,
merveille de piemont,
purple queen
Fluemunn
Da vi var ute og lette etter epletrær og settepoteter, kom vi over denne morsomme krabaten:
Venus fly trap heter den på engelsk. På norsk har den visst ikke noe annet navn enn det latinske Dionaea Muscipula. Hr. Grønnskolling, som hadde erfaring med slike fra før, ettersom de var en dille (som jeg gikk glipp av) på 80-tallet, demonstrerte ved å stikke en nøkkel mellom tennene på den - og den lukket seg med en gang, ganske fort! Det er det rareste jeg har sett på lenge.
Vi kjøpte to, som nå står på terrassen, siden de helst skal ha fire timer direkte sollys per dag. Foreløpig har jeg ikke sett at de har fanget en eneste flue, selv om fluene er nysgjerrige på dem og gjerne går inn i gapet deres. De er sikkert beregnet på å stå i en sump hvor det vrimler av insekter av passe størrelse, slik at de ikke er vant til å måtte være supereffektive fluefangere for å stille sulten.
Jeg spurte fireåringen om han hadde et forslag til navn til den, og han foreslo Fluemunn.
Venus fly trap heter den på engelsk. På norsk har den visst ikke noe annet navn enn det latinske Dionaea Muscipula. Hr. Grønnskolling, som hadde erfaring med slike fra før, ettersom de var en dille (som jeg gikk glipp av) på 80-tallet, demonstrerte ved å stikke en nøkkel mellom tennene på den - og den lukket seg med en gang, ganske fort! Det er det rareste jeg har sett på lenge.
Vi kjøpte to, som nå står på terrassen, siden de helst skal ha fire timer direkte sollys per dag. Foreløpig har jeg ikke sett at de har fanget en eneste flue, selv om fluene er nysgjerrige på dem og gjerne går inn i gapet deres. De er sikkert beregnet på å stå i en sump hvor det vrimler av insekter av passe størrelse, slik at de ikke er vant til å måtte være supereffektive fluefangere for å stille sulten.
Jeg spurte fireåringen om han hadde et forslag til navn til den, og han foreslo Fluemunn.
Pottiser!
Jeg kommer til å bli ganske forbløffet hvis det faktisk kommer noen poteter her. Det er i hvert fall verdt et forsøk! Forrige helg gikk vi til innkjøp av 20 settepoteter: ti Asterix og ti Pimpernell. En av dem vokser fortere enn den andre, og jeg husker ikke hvilken. Det er nettopp for at jeg ikke skulle glemme sånne ting, at jeg lager denne bloggen, men nå tok det altså altfor lang tid før jeg fikk skrevet inn denne potetnyheten, og derfor har jeg glemt noen av de tingene som jeg ville huske.
Jeg brukte en metode som jeg lærte av hageforumet:
Potetene legges rett på bakken med 30 centimeter mellomrom.
De dekkes med våte aviser, og man lager et hull over hver potet, slik at potetgresset har et sted å komme opp. Etterpå kan man dekke til med et lag gressklipp, men siden vi ikke har noen plen, har vi heller ikke gressklipp, så jeg la et lag jord over istedet.
Dermed har jeg en potetåker. Den ligger i det aller minst solfylte hjørnet av den lille uteplassen vår, og har stort sett veldig skral jord som i stor grad består av sand som er sølt ut av sandkassen, gamle blader og rusk og rask. Men potetplanter skal være fine jordforbedrere, så hvis det kommer potetplanter her, blir det bedre til neste år. Hvis det kommer potetplanter. Noe jeg som sagt tviler på.
Legg merke til mursteinen - den plasserte jeg der for å markere skillet mellom Asterix og Pimpernell. Asterix på den ene siden og Pimpernell på den andre. Hvis jeg bare kunne huske hva som er hvor.
Jeg brukte en metode som jeg lærte av hageforumet:
Potetene legges rett på bakken med 30 centimeter mellomrom.
De dekkes med våte aviser, og man lager et hull over hver potet, slik at potetgresset har et sted å komme opp. Etterpå kan man dekke til med et lag gressklipp, men siden vi ikke har noen plen, har vi heller ikke gressklipp, så jeg la et lag jord over istedet.
Dermed har jeg en potetåker. Den ligger i det aller minst solfylte hjørnet av den lille uteplassen vår, og har stort sett veldig skral jord som i stor grad består av sand som er sølt ut av sandkassen, gamle blader og rusk og rask. Men potetplanter skal være fine jordforbedrere, så hvis det kommer potetplanter her, blir det bedre til neste år. Hvis det kommer potetplanter. Noe jeg som sagt tviler på.
Legg merke til mursteinen - den plasserte jeg der for å markere skillet mellom Asterix og Pimpernell. Asterix på den ene siden og Pimpernell på den andre. Hvis jeg bare kunne huske hva som er hvor.
lørdag 5. juni 2010
Discovery
Forrige helg gikk vi til innkjøp av et epletre! Rhododendronen som vi flyttet i høst, etterlot seg en jordfirkant som har stått og ventet på at vi skulle få tak i en passende vekst som kunne bo der. Og nå fant vi endelig et hagesenter som hadde epletrær! Siden damen på hagesenteret anbefalte et Discovery-epletre, og katalogen beskrev det som et lite, slankt tre med kjempegode epler (vi har ikke plass til et kjempestort, tykt tre), kjøpte vi et Discovery-tre.
Før: Epletreet står og venter tålmodig, mens Hr. Grønnskolling forbereder plantingen og Fru Grønnskolling dokumenterer alt som skjer.
.
Litt senere: Hr. Grønnskolling siler ut grus og stein ved hjelp av en jordsil som han har laget av et stykke hønsenetting som er brettet dobbelt. Lurt!
Etter: Nå er det bare å vente og se om det kommer noen epler snart!
Abonner på:
Innlegg (Atom)